Muggsopp

MUGGSOPP PÅ TAK OG VEGGER: Større mengder muggsopp kan påvirke inneklimaet. Foto: NTB / Shutterstock.

Ulike typer muggsopper finnes stort sett overalt i naturen. Soppene produseres sporer som sprer seg i luften. Noen arter vokser også innendørs, de trives særlig der det er fuktig. Større mengder muggsopp kan påvirke inneklimaet. Enkelte typer muggsopp kan også gi sykdom eller overfølsomhetsreaksjoner hos mennesker.
 
Les også: Fuktskadet bolig - hvordan kan det skade oss?
 
Mange pasienter er bekymret for negative helseeffekter av muggsopp. Årsaken er trolig sammensatt. Det har de siste årene vært økt fokus på de ulike helseskader et skadelig inneklima kan ha, samtidig har forekomsten av astma og allergi lenge vært økende.
 
Noen alternative behandlere diagnostiserer og behandler også «muggsoppallergi», eller «systemiske soppinfeksjoner», uten at det foreligger bevis for slik infeksjon eller behandling.

Disse soppene kan «flytte inn»

Sopp sprer seg inn i boligen fra sporer i luften. Mange ulike typer muggsopp kan trives innendørs, hvis forholdene ligger til rette for det. Følgende er noen av de vanligste muggsoppene i innemiljøet:
 
Cladosporium: En svært vanlig soppslekt både ute og inne. Soppen kjennetegnes av olivengrønn, mørkbrun eller sorte flekker. Kan antagelig gi både irritasjon og allergi hos mennesker.
 
Alternaria: En vanlig soppslekt som kan gi sykdom hos både planter og mennesker. Alternaria er en stor utfordring for landbruket da sopptypen smitter og ødelegger ulike nyttevekster (Spesielt noen typer grønnsaker). Alternaria er blitt foreslått som en mulig medvirkende årsak til astma. Soppen kan antagelig også gi allergi. Sist, men ikke mist kan soppen gi alvorlig infeksjon hos mennesker med immunsvikt.

Epicoccum: En soppslekt med stor utbredelse. Kan gi sykdom hos mange planter og nyttevekster. Produserer stoffer som hemmer vekst av annen sopp eller bakterier. Kan gi allergisk alveolitt hos mennesker (betennelsesreaksjon i lungene som følge av irritanter i luften).
 
Fusarium: Soppslekt som kan gi infeksjon hos mennesker med immunsvikt. Hos friske gir ikke soppen sykdom. Men soppen gir mye sykdom hos dyr og planter, blant annet hos hvete og andre kornprodukter. Produserer et giftstoff (mykotoksin) som kan gi sykdom hos menneske hvis man har konsumert affisert mat. Nivået av slike toksiner overvåkes av Mattilsynet.

Penicillium: Soppslekt som vokser primært i jord. En vanlig type sopp på mat i forråtnelse. Mest kjent for at noen typer brukes i produksjon av antibiotika (penicillin) og av ulike typer ost (muggoster). Noen undertyper produserer også giftstoff som kan påvirke mat i likhet med fusarium. Det er funnet en mulig sammenheng mellom spor av penicillum i innemiljøet og utvikling av astma. Er også beskrevet som en mulig årsak til allergisk alveolitt (betennelsesreaksjon i lungene som følge av irritanter i luften).

Aspergillus: Soppslekten aspergillus kan gi alvorlig sykdom hos mennesker, særlig de med redusert immunforsvar eller en skade i et organ (oftest som følge av lungesykdom). Når soppen gir infeksjon kalles sykdommen aspergillose. I alvorlige tilfeller kan soppen spre seg og vokse i hulrom i luftveiene, nyrer eller hjernen. Slike «sopp-svulster» kalles aspergillom. Soppen smitter ikke fra person til person, men fra sporer i luften. Kan spres fra ventilasjonsanlegg. Forekomsten i Norge er ukjent.

Irritasjon av luftveiene

Nivået av soppsporer i luften er vanligvis lavere innendørs enn utendørs. En måling som avslører høyere nivåer inne enn utendørs betyr derfor at sopp vokser og sprer sporer i innemiljøet. Høye nivåer kan gi overfølsomhetsreaksjoner (allergi), spesielt i luftveiene.
 
Eksponering for et høyt nivå av soppsporer øker risikoen for astma. Astmatikere med positiv allergitest (prikketest) for muggsopp har også i gjennomsnitt mer alvorlig astma enn de som ikke har slik allergi. Det er likevel ikke en sikker sammenheng mellom muggsopp i hjemmet og astmautvikling. Forskning har påvist en sikker sammenheng mellom astma og økt fuktnivå i hjemmet, men fukt øker ikke kun nivået av muggsop, men også bakterier og midd. Det kan derfor være vanskelig å vurdere konsekvensene av muggsopp alene.

Det er også mulig reaksjon på muggsopp kan gi økte plager ved pollenallergi (allergisk rhinitt), eller tilsvarende plager, men forskningen er usikker.

Hvordan diagnostiseres reaksjoner på muggsopp?
Pasienter med symptomer på astma, kronisk nesetetthet (rhinitt) og såre rennende øyne utredes først for astma og allergisk rhinitt. Hvis det i tillegg er mistanke om eksponering for muggsopp kan det testes for allergi (IgE-reaksjon) i blod eller ved prikktest. Slik utredning kan være særlig relevant hos de med alvorlig astma.
 

Ikke bruk disse testene

Det finnes også en rekke useriøse allergitester mot muggsopp. Følgende tester bør ikke benyttes:
 
  • Tester for giftstoffer fra sopp i urinen
  • Tester for immunreaksjoner (antistoffer) mot giftstoffer fra sopp i blod
  • Tester som påviser soppspesifikke immunstoffer i blod av typen IgA og IgM.

 
 
Effecta as | Damsgårdsveien 150 / 152 | 5160 Laksevåg |   Tel: 55 34 90 00 | Fax: 55 34 90 05  | E-post: post@effecta.no                            Design: Netnor
Personvern
V i bruker ulike verktøy, som informasjonskapsler, for å forbedre brukeropplevelsen og for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt, produktene våre og tjenestene våre. Ved å bruke nettstedet godtar du bruken av informasjonskapsler. 
Les mer om informasjonskapsler
Aksepter
×